Få mer ut av kvadratmeterne dine

Svaret på plassproblemer er ikke nødvendigvis mer plass – det kan like gjerne være bedre organisering. Spørsmålet er hvordan vi kan få mer ut av de kvadratmeterne vi har heller enn hvordan vi kan få flere kvadratmeter. Handlingsrommet er ofte større enn de fleste tror.

maskulint kjøkken

Boligen skal dekke dagens plassbehov, men både behov og ønsker kan endre seg i løpet av få år.  Det er planløsningen som avgjør om boligen enkelt kan tilpasses til nye krav, eller om du må i gang med større ombyggingsarbeider senere. Du må derfor tenke langsiktig. Hvilke behov skal boligen dekke i dag? Når vil disse behovene endre seg? Finnes det smarte løsninger som er tilstrekkelig fleksible til at du slipper å gå i gang med ny renovering ved neste korsvei? Tenk som en arkitekt: Hvilke løsninger dekker akkurat ditt behov.

Stressfaktor: blanding av aktive og passive soner

Vi skal leve godt i boligen – vi skal lage mat, leke, være sosiale, se på TV og gjøre husarbeid. Vi skal også sove, ha mulighet for å slappe av eller trekke oss tilbake med en god bok eller med oppgaver som krever konsentrasjon. Derfor er det viktig å skille mellom aktive og passive soner i hjemmet. I dagens boligmarked ser vi ofte at de ulike sonene vokser sammen uten at beboerne har et gjennomtenkt forhold til konsekvensene. Det kan gi overraskelser og skape stress i hverdagen.

Tenk deg en vanlig kveld i et norsk hjem der stue og kjøkken er slått sammen: Ett familiemedlem er i full sving på det åpne kjøkkenet, mens et annet føler behov for fred og ro etter en lang dag. Kjøkkenaktiviteten forårsaker støy og rot.  Den som slapper av i stuen, venter naboen innom og ergrer seg over å måtte vise frem et uryddig kjøkken. Behovene kolliderer – innredningen gjør det nesten umulig å innfri begge familiemedlemmenes forventinger.  Sammenslåing av stue og kjøkken åpner altså både romløsningen og et nytt konfliktområde. Skiller man tydelig mellom boligens aktive og passive soner, reduserer man problemet.

Interiørarkitekt Bolig

Konkrete planleggingstips

1. Inngangspartiet

Førsteinntrykket skapes i inngangspartiet. Denne delen av boligen er på sett og vis den viktigste fordi den forteller mye om hvem beboerne er. Tenk derfor nøye gjennom hva du vil at besøkende skal se når de går over terskelen til hjemmet ditt.

bolig smarte løsninger entre

Inngangpartiet skal fylle mange funksjoner. Det må ikke være for lite. Man skal kunne ta av seg yttertøy og henge det opp, og det må være mulig å sette seg ned for å ta av seg skoene.  Nedfellbare klaffestoler er én løsning.

Med god planlegging blir inngangspartiet luftig og åpent og gir oversikt over resten av boligen. Er det for trangt, får du logistikkutfordringer når flere gjester ankommer samtidig.  Både gjester og beboere vil dessuten irritere seg når de ikke vet hvor de skal legge fra seg klær og sko.

2.    Kjøkkenet

Hovedspørsmålet er om du skal velge separat kjøkken eller åpen løsning. En god tommelfingerregel er å skille kjøkkenet fra stuen dersom du er glad i å lage mat.  Kjøkkenet er i bunn og grunn en arbeidsplass og et produksjonslokale, men i moderne boliger er det i ferd med å bli et utstillingsvindu. Folk investerer i flott og kostbar innredning og teknologi til alle slags bruk. Dette ønsker de å vise, og dermed tvinger de åpne løsningene seg frem.  Matlaging er blitt til en sosial begivenhet – spesielt i helgene.

Før du velger åpen kjøkkenløsning er det viktig å vurdere om familien vil takle blandingen av aktiv og passiv sone. Du bør ta hensyn til at den som roter på et lukket kjøkken, vil rote akkurat like mye i en åpen løsning.

Uansett hva du kommer frem til, må innredningen være gjennomtenkt. Kjøkkenet må bygges opp rundt fire elementer: Vask, kjøleskap/fryseskap, koketopp/stekovn og spiseplass. Disse må plasseres med kort avstand til hverandre slik at kjøkkenet fungerer godt.

Spiseplassen er viktig. Velger du en enkel barløsning, vil den ofte bare dekke deler av familiens behov.  Den fungerer godt til raske frokoster, men kommer det en middagsgjest, må du frakte servise og mat til og fra stuen. Det ønsker de fleste å unngå i hverdagen. En ordentlig spiseplass er viktig også fordi kjøkkenet er et samlingssted for familien, og middagen ofte det eneste måltidet med fri fra aviser og mobiltelefoner.

Kjøkkenet bør ha mye benkeplass – det trenger du når du skal arbeide der. Det må også være rikelig med lagringsplass. I takt med at kjøkkenet er blitt en del av stuen er overskapene forsvunnet. Det harmonerer dårlig med at mange har veldig mye utstyr.  Tenk praktisk: Kan deler av utstyret pakkes bort dersom det blir vanskelig med plass, eller skal alt være lett tilgjengelig?

Under vasken bør skapet være 80 cm bredt – det behøver du når søppel skal kildesorteres. Vurder også å øke dybden i underskapene; da får du både kjærkommen lagringsplass og ekstra benkeplass.

Et siste tips: Beregn plass til TV og lesebrett på kjøkkenet.  Mange har erfart at maten svir fordi kokken skal passe grytene og se på nyhetene samtidig.

3. Oppholdsrommet

Ny planløsning i stue

Stuen tilhører den passive sonen i boligen. Den er i utgangspunktet planlagt som et rom hvor man kan slappe av og hente seg inn. Dette prinsippet går mange på akkord med når de gjør oppholdsrommet til et teknologi- og aktivitetsrom.

Stuen ligger gjerne sentralt i boligen og har mange dører til andre rom. Dette gjør at den lett får preg av å være gjennomgangsareal.  For å legge til rette for konsentrasjon og hvile bør dørene stenges, og oppholdsrommet gjøres så avskjermet som mulig. Først da kan det fylle sin funksjon. Planløsningen må ta utgangspunkt i de store møblene og de plasskrevende elementene, for eksempel sofaer, TV, piano og peis.

4. Soverommet: Ditt private hotellrom?

Soverommene utgjør en av få muligheter for å lage lukkede rom i dagens åpne løsninger.  Mange flykter dit fordi det er der de kan skaffe seg ro og alenetid. Moderne soverom kan sammenlignes med hotellrom: De har TV, TV-stol, bokhyller, minibar, forseggjorte sengetepper – og hodegjerder som får sengen til å minne om en sofa. Boligen minner dermed om studentboliger der den enkelte har alle fasiliteter på sitt eget rom, mens det felles oppholdsrommet fungerer som sosial sone.

Vurder størrelsen på soverommene nøye når du arbeider med planløsningen. Mesteparten av den norske boligmassen er beregnet på barnefamilier.  Foreldresoverommet har et greit areal, mens barneværelsene som regel er altfor små. Barna er ikke veldig store før de har for mye idrettsutstyr, for mye teknologisk utstyr og for mange leker til å kunne bo der. Skulle en voksen ønske å overta barnerommet, går heller ikke det så bra. Det er vanskelig å få plass til dobbeltseng, og er det behov for et skrivebord, må man ofte melde pass.

Husk også at spesialdesignede barnemøbler som regel betyr bortkastede penger. Tanken er god, og det fungerer flott i en periode, men man glemmer at barn vokser og får lyst til å velge sine egne innredningsløsninger.  Da føles det tungt å kaste de fine plassbygde sengene og skrivepultene.

5.    Bad eller spa?

Det er dyrt å renovere badet.  Vær derfor nøye med planleggingen.  Bestem først om du vil ha et bad å våkne til eller et bad å sovne til: Ønsker du en kjapp dusj – eller et langt bad med telys og champagne? I det første tilfellet bør løsningene være så effektive og rasjonelle som mulig. I det andre tilfellet ønsker du å skape spa-følelse med badekar og nisjer til levende lys.

Planlegging av bad er presisjonsarbeid. Det må lages nøyaktige, målsatte tegninger. Du behøver 90x 90 cm til en dusj, et badekar bør ideelt sett være 180 cm langt, en vaskemaskin trenger 60×60 cm, og du bør sette av 120 cm til vasken. Unngå ergrelser når badet står ferdig – begynn med planløsningen.

Toalettet bør være det første du kommer til, men ikke det første du ser. Det betyr at det skal plasseres utenfor dørens akse. Det er tross alt ikke et praktmøbel.

Lang benkeplate, dype skap og mye lagringsplass på badet er en god investering. Tenk som når du planlegger kjøkkenet. Mange velger speilskap med skyvedører som dekker hele veggen over benkeplaten. Det gir god oversikt. To servanter er nesten obligatorisk i dag siden familiemedlemmene vanligvis står opp og går og legger seg omtrent samtidig.

Inne i dusjnisjen bør det være egne veggnisjer til sjampo og såpe. Da unngår du at alle flaskene blir stående på gulvet. Det gir et uryddig inntrykk.

6. Lagringsrom

Familier behøver mye lagringsplass. Boden plasseres ofte i tilknytning til gangen, men det er lurere å legge den ved siden av soverommet. Der hører den logisk hjemme, og der blir den bedre utnyttet. Du får ekstra garderobeplass, og det blir enkelt å holde orden på kofferter, vesker, sportstøy og lignende.

Lange, smale boder med dør på kortveggen er upraktisk og bør unngås. Døren bør være midt på veggen.  Når du innreder boden, husk at hylledybden bør være 40 cm. Velger du dypere hyller, mister du fort oversikten.

7.    Gjennomgangsrom

Gjennomgangsarealene i boligen utnyttes ofte dårlig. Det betyr ”døde” kvadratmeter som man får lite igjen for. Det er enkelt å gjøre gjennomgangsrom til bruksarealer. Passer du på i planleggingsfasen, kan du gjøre dem brede nok til at de kan møbleres.

Sjekkliste for en smartere planløsning

  • Start med å skaffe nøyaktige tegninger fra plan- og bygningsetaten i kommunen. Disse er til å stole på som underlag for oppmåling.
  • Kartlegg veggene. Marker bærevegger og lettvegger på tegningen med ulike farger. Lettvegger lar seg enkelt fjerne. Du kan flytte bærevegger også, men det koster mer, så her må du gjøre en kost/nytte-vurdering.
  • Åpen planløsning ser fint ut på bilder, men fungerer ikke alltid godt i hverdagen. Mange er opptatt av romfølelse. Men utsyn går hånd i hånd med innsyn. Romfølelse kan derfor lett bli ”rotfølelse”. Dessuten får du en del praktiske utfordringer med på kjøpet. Det blir kanskje ikke nok veggplass til bildene eller bokhyllene dine. Husk også at gjestene ser alt når du åpner kjøkkenskapene – både det vakre krystallet og det du har stuet bort.
  • Tegn en skisse av ny planløsning i riktig målestokk. Kjøp en reduksjonslinjal i en papirhandel – da kan du lage tegninger i flere målestokker. Det kan også være lurt å bruke lasermåler. Det gir økt sikkerhet, og det er til hjelp når du skal plassere møbler, lamper osv.
  • Sett møblene inn på tegningen – husk å ta mål av dem slik at beregningene blir helt nøyaktige. Det er kjedelig å finne ut at favorittsofaen ikke passer noe sted. Innhent også mål på møbler du har tenkt å anskaffe. Dersom det ikke er plass, er det greit å vite det før varen er kjøpt og betalt.
  • Det første og det siste gjestene dine ser er inngangspartiet. Legg derfor ekstra omtanke i planleggingen av dette.