Fire trender for boligutviklere

Nye boliger selges ikke like raskt som før. Det er kjøpers marked, og produsentene må  forstå kjøpernes underliggende behov hvis de vil skille seg ut og fange  oppmerksomheten.

Hos Ramsøskar registrerer vi fire tydelige utviklingstrekk når det gjelder folks måte å bo og leve på. Vektlegging av disse trendene i planlegging og prosjektering vil gi styrket markedstilpasning, tror vi. Men først av alt: Boliger må planlegges innenfra og ut – ikke utenfra og inn slik altfor mange bygningsarkitekter dessverre gjør i dag. Spennende fasader er pene å se på, men gir ikke nødvendigvis gode boliger; snarere tvert i mot. Vi må i større grad ta boligkjøperne på alvor. Det betyr i  denne sammenhengen  å la fasaden speile en god planløsning i stedet for å forsøke  å tilpasse planløsningen til fasaden . Det er på den måten vi skaper gode innvendige bokvaliteter og boliger folk vil bo i.

Trend nr. 1: Bolig med hjerne

Mediene formidler jevnlig informasjon om smarthusteknologi som forenkler hverdagen. Publikums interesse vekkes, og løsningene blir attraktive. Teknologi som for bare få år siden både var dyr og hadde et komplisert brukergrensesnitt, er nå blitt enklere. Den  praktiske gevinsten stor. Det er smart å kunne styre lys, varme og sikkerhetsteknologi med mobiltelefonen. For den som misliker å komme til en kald hytte, er varmen bare en app unna! Det er også smart å kunne åpne ytterdøren med mobiltelefonen slik at du slipper å legge nøkkelen under matten når håndverkeren skal inn. Teknologien er her – det er bare å bruke den. Vi implementerer ofte smarthusteknologi for våre privatkunder. Boligutviklerne må sørge for at den kommer inn i de store prosjektene i nyboligmarkedet.

Trend nr. 2: Grønn bølge

Store fellesterrasser har vist seg å fungere dårlig. Det er begrenset hvor ofte du vil feste med naboene, og noe  tristere enn store, tomme terrasser finnes knapt.  Med økologisk tankegang og urban livsstil følger et ønske om å opprettholde kontakten med naturen og yte et klimabidrag – om aldri så lite. Derfor er det heldigvis håp for de tomme arealene: Hagen er  blitt en viktig del av det urbane livet. Den skal ikke være en vakker kulisse, men nyttig og funksjonell. Noen vil dyrke egne, superkortreiste grønnsaker på taket eller på en parsell, andre vil heller ha plass til bikuber for å redde biene, og alle vil ha grønne lunger eller jungel på taket. Byhage er i ferd med å bli et nytt begrep, og den utformes på ulike måter. Folk vil ikke velge mellom det urbane og det landlige – de vil ha begge deler. Boligprosjekter som klarer å kombinere  selvhushold med  det urbane vil bli foretrukket.

Trend nr. 3: Bærekraft og gjenbruk

Tanken om et bærekraftig forbruk står sterkt blant mange. Det samme gjør tanken om gjenbruk av gamle, vakre møbler og gjenstander fra eget loft eller fra loppemarkeder, vintagebutikker og antikkmarkeder i inn- og utland. Det er ikke langt mellom reportasjene fra flotte gjenbrukshjem i boligbilag og interiørmagasiner.

Boligutviklerne er ofte opptatt av førstegangskjøpere, men sistegangskjøpere bør være en mer interessant kjøpergruppe. Sistegangskjøperne rykker ikke tilbake til start mht. møblering og inventar når de flytter til ny bolig. De færreste kjøper alt nytt, og det må synliggjøres i markedsmateriellet. Møbler og gjenstander som betyr noe, skal enkelt kunne tas med fra livsfase til livsfase og fra bolig til bolig. Boligprospektet bør vise at det er mulig å gjøre et soverom om til bibliotek, at et vintage skrivebord kan passe inn og at det er fullt mulig å kombinere nytt og gammelt. Vi tror at de boligprodusentene som evner å forstå og legge til rette for sistegangskjøperes behov, vil erfare at dette segmentet er svært kjøpesterkt.

Trend nr. 4: Mat på døren

De siste årene har det vokst frem tilbud om hjemmelevering av ferskt brød, kolonialvarer, middagsmåltider osv. Det er vanskelig å spå, men vi hos Ramsøskar tror at denne markedsnisjen vil bestå fordi produktet er så enkelt å ty til i en tid hvor alt skal være tidsbesparende og lett tilgjengelig. Dette skaper behov for bedre organisering av varemottaket. I store borettslag og sameier må det etableres hentepunkter, dels fordi kunden ikke alltid er hjemme, dels fordi det er ønskelig å unngå bilkjøring på gangveier og fellesarealer. Egne kjølerom med adgangskontroll er opplagt en god løsning. I eneboliger og rekkehus står man friere, og fra USA har vi hentet en besnærende idé: Et låsbart kjøleskap med dør på begge sider monteres inn i veggen og sikrer kunden mot tyveri samtidig som matvarene ikke forringes. Vil vil nok få se  flere smarte løsninger i tiden som kommer, og disse må  på plass  når nye boliger planlegges.

De fleste i eiendomsbransjen er enige i at folk kjøper nesten hva som helst når det er boligmangel. Med overskudd av boliger, slik situasjonen er i dag, gjør de ikke det. Skal man lykkes i et slikt marked, må man ta utgangspunkt i boligkjøpers behov. Man må planlegge boligen innenfra og ut, og man må forstå samfunnsutviklingen og skjønne hvordan den påvirker forbrukeradferd. Det er markedsorientering i praksis.

By |2018-11-21T21:38:54+00:00november 21st, 2018|Ukategorisert|1 kommentar

En kommentar

  1. Nanna Aase Henriksen 23. november 2018 kl 07:09 - Svar

    Bra poeng Trond!

Legg igjen en kommentar